September og utover høsten. Litt om vinteren.

Norske fjell

Som jeger er man en kulturbærer, og det skal man være stolt av. Vi høster av naturens overskudd uten at den forringes. Når man jakter er man en ambassadør for hele jegerstanden. Jakt er en gammel tradisjon som ligger i menneskets instinkt for å overleve. Frem til 1900-tallet var jakten nødvendig for å skaffe mat, men etter industrien tok over for kjøttproduksjonen ble det "å gå på jakt" en hobby som er meget populær blant Norges befolkning. I Norge berøres jakten av en rekke lover og forskrifter, med Viltloven som den mest sentrale. Den presiserer blant annet at alle som skal drive ordinær jakt må ha bestått jegerprøve og ha betalt den årlige jegeravgiften til staten. Småviltjakt har en aldersgrense på 16 år for å jakte, mens du ved storviltjakt må være fylt 18 år. Likevel er det mulig å delta i jakten fra det året du fyller 14 år ved å ha opplæringsjakt for småvilt, og fra 16 år for storvilt. For å jakte storvilt skal det også avlegges en årlig skyteprøve og betales årlig kontigent for jegerprøven. For jakt på hjort, elg og rådyr må du ha tilgang på ettersøkshund. Jakt er både en langvarig tradisjon og en nødvendighet i samfunnet for å hindre overpopulasjon av vilt.

Midt på sommeren og utover høsten

Norske fjell

I utmark kan man plukke ville bær, sopp og blomster som man enten kan spise på stedet, ta med seg eller selge. Retten til å plukke ville bær i naturen er en allemannsrett. Allmennhetens høstingsrett er nå regulert i friluftsloven § 5 som trådte i kraft 1. januar 2012. Der står det at allmennheten under ferdsel i utmark kan plukke og ta med seg bl.a. ville bær, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. For molteplukking gjelder egne regler.

Potetferien (høstferien)

Norske åkere

Potetknollen (poteten) er en meget allsidig sammensatt matvare som inneholder mange viktige næringsstoffer. Proteininnholdet er riktignok lavt, men det er av svært høy biologisk verdi. Det har med andre ord en aminosyresammensetning som samsvarer godt med vårt behov. Dette, kombinert med at potetplanten er nøysom og relativt lett å dyrke, gjør at poteten har hatt en svært stor betydning i kostholdet hos oss i Norge, ikke minst i krisesituasjoner. Fortsatt er forbruket av poteter relativt høyt i Norge (ca. 60 kg pr. person pr. år). Av ernæringsmessige grunner anbefales vi å spise mer poteter i ubearbeidet form og mindre bearbeidede poteter som snacks.