Fra snøen faller til litt utpå våren

Norske fjell

Skiidrett omfatter en rekke idretter som hovedsakelig foregår på vinterstid, bruk av ski er et sentralt moment i idretten. En ski er et redskap som kan brukes som et fremkomstmiddel til bruk på snø. Skiene har trolig vært i bruk i tusenvis av år, i vinterlige/alpine miljøer. Vanligvis går konkurransene ut på å komme seg fortest fra et punkt til et annet, men det kan også gå ut på å få best mulig stilkarakterer, gitt av flere dommere. De norske skiløperkompaniene på 1700-tallet utviklet konkurranseidretten. Det ble arrangert konkurranser for å skape gode soldater på ski, det var viktig at soldatene var utholdende, at de kunne hoppe over hinder og skyte på ski i nedoverbakke. De ble trent opp i dette, som i dag er blitt disiplinene langrenn, skihopp og skiskyting. Den norske offiseren Henrik Angell opprettet den først skiskolen i Montenegro og medvirket til opprettelsen av den første skiskolen i de franske alpene i 1903.

Så lenge vi har snø

Akebakker

Aking er en relativt lite utbredt idrett i Norge. I Norge er idretten organisert under Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, i særforbundet Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund. Aking som idrett foregår ved at man ligger på en spesialkjelke, kalt rodel, og aker nedover en islagt bane. Barneaking foregikk og foregår fortsatt ved at en trekker med seg en kjelke eller et akebrett opp en bakke, og aker ned igjen. Før biltrafikken tetnet til, var det vanlig å bruke lengre strekninger av veinettet til aking. Barna varslet selv hverandre dersom det kom bil(er). På enkelte strekninger var det interessekonflikt mellom de som ville ha veien sandstrødd, og de som ville ake. Aking som idrett deles igjen inn i naturbaneaking og kunstbaneaking.

Så lenge snøen er å finne

Bak i hagen

En snømann bygges ofte av tre store baller eller kuler av kram snø som blir satt oppå hverandre som kropp og hode. Det er umulig å lage snømann av nysnø i 15 kuldegrader. For å lage ansiktstrekk kan man benytte steiner eller knapper til øyne og munn og gulrot til nese. Noen gir snømannen kvister til hår eller armer og kler den med lue, skjerf eller ting som ligner på en hatt. Ikke sjelden lar man snømannen holde en kost, trestokk eller pinne. På denne måten kan man betrakte skulpturen som en improvisjert kunstinstallasjon. Snømenn blir ofte lagd av to kuler i Øst-Asia. I Japan blir de kalt «snø-daruma» (雪だるま, yuki daruma) etter den runde formen på en daruma, en populær, dokkeliknende lykkebringer. Mer avansert utformede snøfigurer kalles gjerne snø- eller isskulpturer. Slike lages av profesjonelle og amatører flere steder i verden, for eksempel under Snøfestivalen i Sapporo som har blitt arrangert hver vinter siden 1949. Det er liknende isskulpturarrangementer også blant annet i Harbin i Kina.